Kapteinens logg: 14. juli, 2021
Bak sceneteppet, del 3
Bak sceneteppet, del 3
Nye ruter har funnet sin vei under lupen og deres bakgrunn er gjort rede for! Se alle i større versjon her!
Embedded Files
Og nå: Været
I researchen til denne ruta så jeg en værmelding i Dagsrevyen fra sommeren 2020. Jeg valgte en dag med mye sol i Norge, slik at det skulle være relevant for vitsen. De lilla strekene over Storbritannia og Irland ligger cirka der også i sendingen, men lavtrykkene slengte jeg på på strategiske punkter rundt høytrykket. Fant også ut at det var best å gjøre høytrykkspyleren litt bølgete slik at den passet inn med resten av værkartet.
Skylagring
Nok en meteorologi-rute. Her var oppgaven å finne en link mellom behandlingen av filer og forskjellige skyers egenskaper. Heldigvis var det noen sammenfallende trekk. Prøvde også å inkorporere noen vær-referanser i tegningen: Snakkeboble med sky og lyn, sky- og tornado-frisyrer og en sol i bakgrunnen.
Godt dekket
Jeg fant ut at jeg måtte ha to stropper for å at bilbatteriet skulle være festet på en ordentlig måte. Egentlig skulle det vært en til på begge hodelyktene: Den stroppen som går over lua midt oppå hodet. Men jeg syntes ikke det harmonerte rent visuelt. Slo også et slag for refleksen som er utrolig viktig i det mørke halvåret!
Maritim reklamepause
Settingen her er hentet fra en ekte kanal i Venezia. Jeg la til noen trappetrinn her og der pluss fortøyningsstolpen i forgrunnen, for å balansere det hele. Fant også ut at det var best med få farger på omgivelsene så det ikke kræsjet med gondolfarerne. Tipper forresten at nyhetskanalen er kraftig reklamefinansiert, så det blir nok mange rundturer på fyren i pølsekostyme!
Trådløs vev
Vrient å tegne en person som holder opp et usynlig klesplagg, men jeg prøvde å løse det ved å legge til en kleshenger. For øvrig så liker jeg at bakgrunnen til en Sketsjy-rute er med på å underbygge vitsen, og her ble det naturlig å velge et vevet stykke. Det skulle vise seg å være veldig mye arbeid, men kanskje ikke like mye som å faktisk veve det for hånd. Med Målfrids maskin, derimot ...
Amerika i Arktis
Noe av det som er morsomt med å lage Sketsjy, er at det byr på noen interessante utfordringer. Som f.eks. her: Hvordan få et isflak til å ligne på en Cadillac? Her er forresten himmelen og sjøen redigerte fotografier som jeg har knipset selv. Slengte på en sel og en lundefugl for å gi det hele et arktisk preg.
Ny strømmetjeneste
Også her brukte jeg et selvtatt fotografi, denne gangen av min lokale elv. Jeg reduserte fargene noe og la på et blått filter. Litt møysommelig og knotete arbeid å tegne tegneserie-sidene som seiler avgårde. Hvis man zoomer inn på arbeidsfila, ser man at det er primitive versjoner av Donald-figurene og noen snakkebobler. Kunne kanskje bare klæsjet ned noen farger her og der i stedet, men jeg liker at det er en viss antydning til historier der.
Klimaforskning
Nok en tegning der himmel og sjø er basert på fotografier. Også her noe tweaket til for å gjøre det mer tegneserieaktig. Måtte forresten passe på at ballonger, regn og vindpølse og hav pekte i samme retning. Hvordan folkene på den lille grønnmalte bua der skal finne løsningen på noe så omfattende som forsøplingen av havet, vel, det er en annen sak ...
Digital innlevering
Ideen til denne vitsen bestod lenge kun av en flatskjerm på innleveringsboksen, men jeg fant etterhvert ut at en USB-port også var på sin plass. Utfordrende å tegne et bibliotek; mange bøker å ta (opp)stilling til!
Kapteinens logg: 29. oktober, 2019
Bak sceneteppet, del 2
Bak sceneteppet, del 2
... og her kommer neste akt i forestillingen om historien bak et knippe Sketsjy-ruter! Disse kan fremdeles beskues i sin fulle prakt her.
Filmpremiere
Omgivelsene her er hentet fra en gate i Trondheim. Den grønne cafeen er egentlig en rød bygning som huser en frisørsalong, men jeg syntes det harmonerte mer med en annen farge og geskjeft. Mercursenteret i bakgrunnen. Jeg måtte også gjøre inngangspartiet til Kremmerhuset smalere for å få plass til filmplakaten.
Ut i "naturen"
Kan du finne asfaltdyrene? Det er tre av dem ... Fikk så vidt plass til en pute bak han i grønnjakka, ser jeg! Denne jungelen minner meg for øvrig litt om det utilgjengelige Shades-området i det første Discworld-spillet (som er en veldig smal referanse).
"Lurt" bilkjøp
Dette er en nytegnet versjon av en rute som stod på trykk i Rutetid i 2016. Jeg var ikke helt fornøyd med bilvinkelen og speilrefleksjonen i gulvet i originalen. Kundens replikk ble bevart, mens selgerens småslappe utsagn ("Ikke hvis du bor ute ved kysten") ble byttet ut.
En trend i tiden
Legg merke til alle såpeproduktene som liksom skal gjøre "rent" ... Brukte litt tid til å få replikkene til å sitte. Vurderte en stund dette: Krabbe: "Maten var god, men dere må få gjort noe med interiøret!" Fisk: "Si det til landkrabbene ..."
Navnebesvær
Nok en nytegnet versjon, denne gangen av en av de første Sketsjy-rutene. "Du får dessverre ikke jobben som vinneroppringer, Gjøglhild ... Vi sliter mer enn nok fra før med å overbevise folk om at de faktisk har vunnet", var den originale replikken.
Ikke det jeg bestilte
Ideen med å bruke et landområde som omriss til denne ruta kom underveis i redigeringsarbeidet. Vurderte først å bruke et imaginært land, men så oppdaget jeg at Australia passet ganske optimalt. Litt knotarbeid med de øyene, dog.
Femsifret lux
Mest gjenkjennelig for de som bor på bygda, kanskje? Den gamle VW-bobla er forresten min favoritt når det kommer til bildesign. Sjarm i bøtter og spann!
Forward in time
Jeg prøvde lenge å få integrert DeLorean-en i denne tegningen, men uansett hvor jeg plasserte den så skurret det. Måtte nok tegnet Marty og Doc på gata på vei mot en FIVH-bygning, i så tilfelle.
Vel blåst
Utfordrende og litt morsomt og tegne ting som blafrer i vinden. Lurte litt på om retningen de blåser i stemte ... men det blir vel ganske heftig vindsirkulasjon med den vifta, så alle veier blir vel riktig.
Kapteinens logg: 28. oktober, 2019
Bak sceneteppet
Bak sceneteppet
Wow, nå var det sannelig på tide med en oppdatering av denne kapteinsloggen! I denne posten skal vi se på vurderingene som ble gjort i utarbeidelsen av noen utvalgte Sketsjy-ruter. Disse kan for øvrig bevitnes i større format her.
Reklamasjon
Tror jeg tegnet denne uten butikklogo først, men fant etterhvert ut at det var på sin plass. Har blitt en del firmaskilt opp igjennom årene! Men de som inneholder en tiur kan jeg telle på en baksende vinge ...
Battle of hjelpemiddels
Her tegnet jeg først trakta litt for smal i nedre del. Flisespikkeri egentlig, men når man tenker på det så er det et poeng (i dobbel forstand) at ballen faktisk har mulighet til å forsere den. =D
Avkjøling
Å tegne en partikkelakselerator er ikke gjort i en håndvending. Mange håndvendinger faktisk, kanskje flere tusen. I den første versjonen var det isbitmaskin de hadde glemt å installere. Men jeg syntes soft-is var mer morsomt og "barnslig", og en større kontrast til den seriøse forskningen.
Uflaks
Den originale replikken manglet "Automaten følger kostholdsrådene", og da hadde vitsen kanskje blitt for diffus. Jeg ville at flere enn ernæringsprofessorene skulle ha glede av poenget! Formen i bakgrunnen skal forresten forestille en ukjent obskur frukt.
Man In Pink
Jeg kalte han i rosa dress "Agent Bjarne" først, men etter litt research (lenge siden jeg hadde sett filmene), fant jeg ut at kun forbokstaven benyttes. Så da ble det Ø som straks fikk utslettet minnet av Agent J og Agent K.
Rundt leirbålet
Denne hadde i utgangspunktet underteksten "Ragnvald prøvde forgjeves å gjøre sekkepipespilling ved leirbålet til det nye store", men etter kyndig redaktør-innspill ble det droppet. Valgte også veldig enkel fargelegging for å underbygge melankolien.
En dystopi
Utfordringen med dette fremtids-scenarioet var å lage operahuset så "slitent" som mulig. Jeg fant ut at det beste var å erstatte marmoren med shabby trevirke. Dermed ble det også mulig å tegne platformen over vannet som en morken brygge. Kanskje myndighetene, før økonomien virkelig dalte, fant ut at vedlikeholdet av steinen var så dyrt at de bydge operaen om i tre?
Enkelt og greit
Denne ideen var litt småvrien å få til. Først så jeg for meg en professor som plasket i et badekar med bølgekraft-plansje og NTNU-logo i bakgrunnen, og at assistenten sa: "Øh ... Er du sikker på at denne skipsmodelltanken duger for å få forskningen vår på trykk, professor?" Men det ble litt for kronglete og sært.
Hytte sweet hytte
Her var det viktig å poengtere av de befant seg på en hytte, så det ble furupanel og veggløper med passende påskrift. Kona fikk koffert for å vise at hun ankom på et senere tidspunkt. Inkluderte også en høyttaler på utsiden av tunnelen.
Byttehandel
Mener å huske at jeg gjorde en del research på denne – hvilke Pokémon-kort som hadde fisker, hvilket kort som hadde tilsvarende verdi til magikarpen osv. Forresten, samler unger på disse kortene i dag? Usikker ...
Nytt fra National Geographic
Det var under arbeidet med denne tegningen at jeg innså hvor utrolig merkelig kveita er, rent utseendemessig. Smaken er derimot fortreffelig, men det gjelder kanskje ikke akkurat dette eksemplaret ...
Isla Nublar
En av mine favorittscener i filmhistorien er den i Jurassic Park der fotstampingen til en tyrannosaurus rex skaper skjelvinger i et vannglass. Replikken inkluderte egentlig ordene "den digre nittitalls-mobilen sin", men mobiler i 1993 hadde vel ikke vibrering og ikke var de så digre heller ... Bilen er forresten litt annerledes sammenlignet med den som stod på trykk.
Kapteinens logg: 2. april, 2019
Walt og Gary
Walt og Gary
Dette er egentlig "Inspirasjonskilder, del 3", men for variasjonens skyld ble det en annen overskrift denne gangen! Anyways, vi fortsetter vår vandring rundt om i tegneserienes inspirasjonslandsby, og denne gangen har turen kommet til Disney og Larson.
Hvis vi starter med førstnevnte, har jeg i mylderet av forskjellige tegnestiler som har preget Mikke- og Donald-historier opp igjennom årene, alltid hatt en forkjærlighet for den italienske som man finner i pocketbøkene. Det er noe med strek-variasjonen, de runde formene, anatomien og bevegelsene som minner om den fransk-belgiske Marcinelle-stilen. (Les mer om dette i Inspirasjonskilder, del 2.)
Jeg hadde også en Don Rosa-periode i oppveksten der jeg lot meg begeistre av de gode fortellingene og svært detaljerte tegningene. I de senere årene har det ikke blitt så mange gjensyn med Andeby for min del, inntil i fjor høst da jeg skaffet meg en av Egmonts eminente samlebøker med Carl Barks' historier. Barks har en helt særegen blanding av dramatikk og lavmælthet og ikke minst originalitet i sine fortellinger, som ofte er de jeg husker best fra mine yngre år.
Når vi snakker om originalitet og inspirasjonskilder til Sketsjy, og beveger oss litt bort fra ender og smågnagere, er det også naturlig å trekke frem The Far Side av Gary Larson. Denne serien har nok hatt stor innflytelse på min måte å presentere en vitsetegning på. Ikke bare med bruken av tørrvittige undertekster, men også med sin absurditet og morsomme tilnærming til "kjedelige" temaer som for eksempel forskning. Kanskje egentlig ingenting er kjedelig, så lenge det plasseres i riktig kontekst og kreativiteten får fritt spillerom?
Jeg har også hentet elementer fra The Far Side når det kommer til viktige visuelle grep i Sketsjy, som briller uten synlige øyne, tenner på tørk og lutende kroppsholdning. Hadn't been the same without Larson!
Sketsjyfisert Andeby-borger
Larson møter 71-grader-nord
Sketsjy-vits fra Rutetid nr. 4/2018
Sketsjyfisert Tintin
Kapteinens logg: 28. februar, 2019
Inspirasjonskilder, del 2
Inspirasjonskilder, del 2
Fransk-belgiske tegneserier. Ja, fransk-belgiske tegneserier, sier jeg bare. Finnes det noe mer fantastisk enn fransk-belgiske tegneserier? Denne tradisjonen innen den niende kunstart har definitivt vært en stor kilde til inspirasjon i mine serier.
I gjenoppdagelsen av Sprint, blant annet gjennom den fantastiske bokserien til Outland/Zoom forlag, fant jeg ut at det hovedsaklig var Franquins og Janrys strek og komposisjoner jeg likte best. Det er en helt særegen dynamikk og svung i deres tegninger. Denne Marcinelle-stilen med forskjellig tykkelse på streken, prøvde jeg å etterligne da jeg var liten. Det var en vanskelig oppgave – spesielt siden jeg manglet det viktigste verktøyet, penselen, og måtte støtte meg på penner og tusjer. Da er det myyye enklere med iPad, gitt!
Selv om jeg identifiserer meg mest med Marcinelle-skolen er jeg også veldig fascinert av det som går for å være motstykket, ligne claire. Den eneste jeg kjenner til innen denne stilarten er Hergé og hans Tintin. I oppveksten pleide Tintin-tegnefilmer å gå på lørdagskveldene på NRK, noe som var stor stas. Etterhvert gikk jeg litt lei, tror jeg, og Tintin gikk i glemmeboka.
Men så leste jeg nylig en bok med vår journalist-venn og innså hvor fantastisk selve tegneserien er. Nå har jeg snart pløyd meg gjennom hele bokserien fra engelske Egmont og kan ikke si annet enn at dette er utrolig inspirerende. Stilrent, detaljert, strukturert, levende og dybdefullt til tross for en gjennomgående lik strektykkelse. Og ikke minst uovertrufne historier!
Kapteinens logg: 27. februar, 2019
Inspirasjonskilder, del 1
Inspirasjonskilder, del 1
Allright! Vi er i gang med loggboka! Her kommer Sketsjy-relaterte nyheter, bakgrunnsstoff og andre underfundigheter.
Jeg tenkte jeg skulle starte med å nevne noen inspirasjonskilder i kategorien tegning og historiefortelling. Her er det veeeldig mange å velge av. Ikke bare rene tegneserier, men også mine brødre som jeg studerte tegningene til som liten, naturopplevelser, film, spill og TV. Jeg tror ikke jeg får plass til å nevne absolutt alt og alle som har bidratt til å prege den sketsjyfiserte streken og humoren. Noen inspirasjonskilder har nok også gått i glemmeboka. Men det er noen serier og serieskapere som skiller seg ut.
Et par av de markante kantklipperne som har ryddet vei er Bolla og Super-Mac (originaltittel: Hot Shot Hamish and Mighty Mouse) som figurerte i tegneserie-antologien Buster på 80- og 90-tallet. Historiene om de to fotballgeniene og deres opp- og nedturer var fulle av originalitet og fjollete innfall. Bolla var den lille teknikeren som briljerte à la Messi, mens Super-Mac var en diger koloss med noen reale hestespark av noen mål. Manusforfatteren var Fred Baker, mens det visuelle, som Julio Schiaffino stod for, komplementerte fortellingene på en utmerket måte. Jeg tror faktisk jeg aldri har sett så bra tegninger hverken før eller siden, til tross for at trykk-kvaliteten i Buster var av det blasse slaget og papiret någet grovkornet. Kanskje det bare er Kjell Aukrusts finesse og detaljrikdom som er i samme gaten.
Av en eller annen uforklarlig grunn sluttet Buster å trykke Bolla og Super-Mac en gang på 80-tallet, og etter det ble bladet rimelig uinteressant. Radarparet gjorde riktignok comeback i antologien i 1991, men det gikk meg hus forbi. Jeg hadde sluttet å kjøpe bladet for lengst. Jeg har lest at seriene etterhvert ble slått sammen og at fotballfantastene dermed spilte på samme lag, noe som hadde vært interessant lesning. Har ikke greid å finne en bok tilgjengelig for salg der alle historiene er samlet – it's a shame!
Uansett, jeg kan ikke skjønne annet enn at Bolla og Super-Mac er to høyst undervurderte serier i Norge. Anbefaler å søke de opp igjen på det sterkeste!
Kilder: Wikipedia og minetegneserier.no
En hommage til Bolla og Super-Mac
Page updated
Google Sites
Report abuse